Aerial view of wooden cottage in green forest by the blue lake in rural summe

 

Det er over 300.000 festetomter i Norge i dag og en forholdsvis vanlig måte å organisere eierforhold av hyttetomter på. Kort fortalt så innebærer kjøp av festetomt at du inngår et leieforhold med grunneier. Da betaler man en årlig leie som kalles «festeavgift».

En festetomt kan være en rimelig inngangsbillett til hyttemarkedet. Har du hytte på en festetomt har du samme fysiske råderett som du ville hatt som eier, og har i dag en automatisk rett til forlengelse av feste. Slik er du sikret å benytte tomten med hytte til evig tid, og hvert tiende år har du et valg mellom å fortsette festeforholdet eller å be om innløsing, altså å kjøpe ut tomten.

Festeavgiften er regulert i en festekontrakt samt i tomtefesteloven, og grunneier kan ikke brått sette opp leien. Festeavgiften er nøye regulert, og kan utelukkende økes i samsvar med konsumprisindeksen hvert tiende år. Reglene ved innløsing kommer litt an på hvilken festekontrakt man har ingått. Har du en festeavtale på ubestemt tid betaler man 25 ganger den årlige festeavgiften. Er festeavtalen tidsbestemt kan fester velge å betale en pris 25 ganger den årlige festeavgiften, eller 40 prosent av råtomtverdien. Sistnevnte er verdien på tomta dersom det ikke var bygget på den.


Lov om tomtefeste finner du i sin helhet her

Viktige ord og begreper om festetomter:

Fester: Den som bor på festetomter.
Bortfester: Den som eier festetomter, altså grunneier
Festeavgift: Leien man betaler til grunneier for å bo på festetomten.
KPI-justering: Justering av i denne sammenhengen festeavgift til dagens konsumprisindeks (KPI).
Innløsning: Når fester kjøper tomten, og festeavtalen ikke lenger er gyldig.
Råtomtverdi: Verdien på kun tomten, sett bort ifra det som eventuelt er bygget på tomten.
Punktfeste: En forenklet festeavtale hvor grensene for tomten går i en radius fra et punkt innenfor bygningen på tomten.

Se noen av våre tomteområder med festetomter her: